Jeg elsker lukten av sol og nyklipt gress, og jeg kan ikke motstå duften av grillmat(med den selvskrevne iskalde utepilsen til) våren er rett og slett en fantastisk vakker tid. vi har gått nå i flere måneder med kulde og regn,ullsokker og ørevarmere. vinterdepresjonen har kommet som aldri før,både på meg og mange rundt meg, så litt sol er sårt nødvendig nå. Det er så man føler seg rent lykkelig…..MEN med vår følger også det selvskrevne gnålet om studier!!!:(
Jeg trodde at for en gangs skyld så skulle jeg slippe. Jeg droppa ut av skolen da jeg var 19, etter mye fjasing, tok deretter voksenopplæring da jeg var 22,men så stoppa det opp…… «Desverre» for meg så fant jeg en jobb som jeg trives utrolig godt i og har lagt meg til en økonomi som ikke helt vil fungere som student. I og med at jeg blir 25 neste mnd hadde jeg håpt på at de hadde gitt meg opp. Familien min altså. Jeg er så heldig at jeg kommer fra en familie hvor alle har universitets-eller høyskole utdannelse. det ble bestandig forventet at jeg skulle studere og bli noe stort og viktig.pappa er lærer i norsk og engelsk og hadde nok en drøm om at jeg skulle bli forfatter eller journalist eller eventuelt studere språk…istedenfor ble jeg vekter!:) he he! kan du tenke deg hvor skuffa de er eller?
Når jeg møter på gamle klassekammerater som har studert medisin eller musikk og jeg forteller hva jeg jobber m,kan jeg se at de nesten blir litt ille berørt. «men det er vel..greit..?» svarer de bestandig,selvom det er liten tvil om at de tenker «stakkars dg» eller «hvorfor blir jeg ikke overraska..»
Egentlig bryr jeg meg ikke SÅ mye om hva andre mener om meg. Det som er verre er at jeg har behov for å gjøre noe som betyr noe. Noe viktig. På mange måter så elsker jeg jobben min. Skravle med hyggelige folk og lese bøker i de stille periodene,kan jo ikke klage på det akkurat! Men det er ikke nok…Følelsen av å gjøre noe meningsfylt mangler.
Derfor er det kanskje jeg som setter mest press på meg selv….jeg har så utrolig lyst på en jobb jeg kan være flink i og gjøre en forskjell-det er det jeg savner.
Men hva skal man gjøre når man ikke aner hva man skal bli?